Ofte stilte spørsmål

Svar C Generelt kan en si at ovnens varmekapasitet/størrelse må være mest mulig tilpasset oppvarmingsbehovet i rommet. Våre ovner er merket med effekt/driftsområde, men vi har gode kunnskaper om hva som passer til hvert enkelt prosjekt.

Svar B. Varmemagasin er steiner stablet på hverandre i rommet over brennkammeret eller bak sideplatene i peisovnen, som regel kleberstein-plater.
Enkelte ovner har også kleberstein bekledning, dvs. yttersidene og toppen er av denne typen stein. Dette er også en form for varmemagasin.
Varmemagasin, altså steinene, vil holde på varmen fra ovnen i flere timer etter at ilden har sluknet.Vi er behjelpelige med å gi råd og vurdere om det utfra husets konstruksjon og behov er nødvendig med varmemagasin.

Svar B Eldre vedovner er et eksempel på typiske stråleovner, der varmen stråler ut til alle sider og det er større avstandskrav til brennbart materiale.

En konveksjonsovn er bygd opp av dobble vegger, der luften varmes opp mellom veggene og sirkulerer ut fra toppen og varmer opp rommet med varm luft.

En av forskjellene er altså at en konveksjonsovn ikke blir like varm i ytterflatene (sett bort ifra glassruta) som en stråleovn. Ytterflatene på en konveksjonsovn kan være enten stålplater, kleberstein eller keramisk stein i mange farger.
De fleste nye ovner idag er konveksjonsovner.

Svar C Alle bygg bygd etter 2000 er ekstremt tette, og trenger separat lufttilførsel for at ildstedet skal fungere. Disse ildstedene må ha egen kanal med tilluft til forbrenningen. Denne luften kan hentes enten ned fra moderne piper med egen kanal, eller fra yttervegg eller krypkjeller. Friskluft kobles direkte til ovnen som ekstrautstyr.
Så ja, på nye hus må en ha separat lufttilførsel for at ildstedet skal fungere.

Eldre bygg er ikke like tette, så der er det sjeldent problemer med at lufttilførselen i rommet rundt ikke er nok. I slike bygg vil et ved-fyrt ildsted i praksis fungere som ventilasjonsanlegg ved at frisk luft taes inn fra ventiler og utette vegger, og deretter forsvinner opp i pipa.

Svar C De fleste ildsteder i eldre hus er plassert nær en bærende vegg for gulvet, og tåler normalt stor belastning. Det er sjeldent ovnen er for tung til å kunne plasseres.
De tyngste klebersteins ovnene kan eventuelt by på utfordringer.

Svar B Med ovner, som med biler: man får det man betaler for.
Hos oss har vi ovner i ulike prisklasser, som alle er rent-brennende og sertifiserte.

Svar B En rentbrennende ovn har en temperatur i brennkammeret på mellom 700-900 grader celsius, der brenngassen som utvikles fra veden forbrennes i ovnen. Det vil si at røykgassen sin temperatur blir halvert i pipa. Dette gir en god fyrings-økonomi, og mindre fare for brann.
På eldre vedovner kan utslippet av sot partikler være opptil 40 gram per kilo brent ved, der norsk standard har grense på maks 10 gram.
De fleste ovnene vi leverer ligger på under 5 gram, og noen til og med ned i 1,5 gram.

Svar B Ovner som har et ytre lag som består av en steinsort som heter kleberstein, slik at varm luft kan sirkulere mellom det indre laget av stål, og disse steinene. Derved blir det konveksjonsvarme, altså varm luft som stiger opp mot taket, og etter hvert blir også steinene varme, og da blir disse egentlig også et varmemagasin.

Svar B En mur bestående av minst 10 cm teglstein, eller annet godkjent materiale mellom et ildsted og brennbare materialer.

Svar B En del som skal sitte på pipe ( skorstein) der røykrøret fra ovn eller ildsted går inn i. Det egne røykinnføringer til de forskjellige typer piper ( skorsteiner), og som er tilpasset de forskjellige dimensjoner røykrør.

Svar C En avslutning på toppen av pipa som hindrer regnvann å komme ned i pipa. Denne har mange utførelser, og kan også gi ly for vinden, slik at røyken letter kommer seg ut av pipa.

Svar A Den energien som produseres målt etter elektrisk måleenhet som heter kilowatt. Den kan oppgis som nominell effekt i antall watt, eller antall kilowatt (1000 watt).

Ovner  kan også oppgis i effekt driftsomåde, det vil si maks effekt ved full fyring, og min effekt er grensen for hvor langt ned ovnen kan komme i effekt og samtidig beholde den rentbrennende egenskapen.

Svar A Det er en plate av spesielt materiale som er godkjent som erstatning for tradisjonell brannmur. De er Sintef godkjent, og oftest i format 50 mm tykkelse og 1220 x 1220 mm. De kan etter priming, males eller flislegges.

Svar C En luke oftest nederst i pipe (skorstein) som brukes av feieren i forbindelse med feiing av pipa, samt til å fjerne sot. .

Svar B Grunnen under fundamenter har gitt seg. Det kan være under ringmurer som står for grunt, eller at bæreevnen i grunnen er for dårlig.

Svar A  Dør i peisinnsats med stort glass. Dette er ofte buet, og erstatter de tradisjonelle bi-fold dørene som er leddet i smale striper.

Svar C. Den har røykutgangen på toppen av ovnen. De fleste ovnene har røykutgangen enten bak eller på toppen. Den som ikke brukes blendes med medbrakt plate.

Svar A Hvilken klasse ovnen kommer i, målt i effektiv energi. Dette etter testing i laboratorie.

Svar A Det er bredden på ovnen innvendig innenfor døren. Veden legges om oftest på tvers innenfor døren, og da er  målet på brennkammeret viktig for å vite hvor lang ved en kan bruke.

Svar A  Økodesignmerking betyr at produktene må oppfylle minstekrav knyttet til energieffektivitet. Dette kalles økodesign, og målet med disse er å redusere negativ miljøpåvirkning gjennom hele produktets livssyklus.

Bra jobba!

Svar C Ebriola som holder til under Joker på Torpo, har Hallingdals største utvalg av rør, overganger, bend, underlagsplater, røykinnføringer og det du trenger til å montere ovner og peiser.