Ved til hus og hytteeiere.

I samarbeide med lokale vedprodusenter, kan Ebriola være behjelpelig med å skaffe kunder tørr kvalitetsved. Veden selges oftest i følgende emballering:

• Bjørkeved i 60 liters sekker
• Blandingsved i 60 liters sekker
• Ved i storsekk på bestilling

For å lese mer om ved, se denne linken til Norsk Ved

Generell info om ved.

Råvirke er som navnet sier, «rått virke». Det inneholder altså mye fuktighet som må tørkes ut av vedkubbene før de kan brukes. Under denne tørkeprosessen krymper virket. Bjørk krymper i volum med ca. 10% når virket tørkes ned til ca. 20% fuktighet. 972 liter med rå vedkubber vil derfor som tørt virke utgjøre ca. 875 liter.

Dersom denne vedmengden fylles i 60 liters sekker med 36 liter fastmasse i hver sekk, vil vi få 24,3 slike sekker. Ut fra disse vurderingene kan vi da regne følgende antall sekker per kubikkmeter råvirke for bjørk. Men det understrekes altså at antall sekker kan variere ut fra fyllingsgraden. Tallene i tabellen er beregnet ut fra de minimumstallene som NIBIO registrerte i sin undersøkelse i 2014.

Ved stablet for naturlig tørk, tørketid 4 mnd til 1 år avhengig av vær og plassering.

Den gamle måleenheten for ved er favn som er 1 x 4 meter kappet i 60 cm lengder. Dette utgjør 2,4 m3 godt stablet ved

Det som er interessant, er hvor mange kilowatt-timer
veden inneholder pr m3.

Da kan en regne ut hvor mange kilowattimer en vedsekk inneholder.

Eksempel en 60 liter sekk bjørkeved med maks 20 % fukt;
2589 / 24 = 107,8 KWh.

Har  du en moderne god ovn med 80 % virkningsgrad,
vil eksemplet ovnenfor i en 60 liter vedsekk bjørk gi ca 86 KWh.

Om en betaler kr 110 pr sekk 60 liter bjørkeved med maks 20 % fuktinnhold og vekt på 22 kg vil dette gi følgende pris pr KWh: kr. 110/86= kr 1,27.  Vi finner også antall effektive KWh pr kg ved:  86 / 22 = 3,9 KWh

Regnestykkene er avhengig av fyllingsgraden i sekken.
Det som også er interessant er at energimengden brutto på de forskjellige
tresorter pr kilo ved med maks 20 % fuktinnhold,  er noenlunde lik.

Energiinnholdet i diesel/fyringsolje1 til sammenligning  er 10,1 KWh per liter brutto

Moderne vedovner og tørr ved er viktig for kalde vinterdager

De fleste hus- og hytteeiere blir overrasket når strømmen blir borte, Dette kan ingen forutsi, og kommer overraskende.

Selv med moderne varmepumper, blir det kaldt da.

Det som hjelper da, er å ha en god vedovn og tørr ved. Les mer om ved her

Prismessig er veden om en kjøper den i storsekk, et rimelig alternativ. Den koster da ca 1 kr pr KWH. Hogger du veden selv, bestemmer du selv prisen. Har du tilgang til noe skog, kan du lage veden på fine soldager, og la den ligge et års tid til tørk. Om huset er fra før 2010 og du tar forbrenningslufta til ovnen fra rommet, vil du da også ha et ventilasjonsanlegg. Når ovnen trekker ut eksisterende luft, tilføres frisk luft utenfra ved ventiler og utettheter i huset, og det er derved alltid frisk luft inne.

Se vår store utstilling på Torpo av ovner, peiser og innsatser. Få hjelp til å velge den som passer for deg, og hjelp til fagmessig montering.

Det som naturlig hører med til vedfyring, er askespade og askespann  som er metallbøtte med lokk, en liten øks, feiesett til rengjøring i ovn, tennbriketter, og en vedkurv. Alt dette får du også kjøpt hos Ebriola

Rentbrennende ildsted

Rentbrennende ildsted er viktig for både inne- og uteklima. Du kan rengjøre, lufte og forberede deg så mye du orker, men har du et ikke-rentbrennende ildsted slippes det ut mer partikler i luften fra vedfyring enn det rentbrennende ildsteder gjør. Har du en gammel ovn på hytta bør du skifte den ut med en ny. Det er bedre for både lommeboka og klimaet. Moderne ovner bruker betydelig mindre ved enn eldre ovner, Se det store utvalget i Ebriola sin utstilling.

Ofte stilte spørsmål,  LES HER

Brannsikkerhet, LES HER

Fyrer du riktig i ovnen, se denne videoen fra Sintef

Tilbake til hovedmeny,  TRYKK HER

Vedfyring er den sikreste oppvarmingen

Lagring av ved

Ved som lagres mørkt og tørt holder samme kvalitet i 10-år etter 10-år. Ved som lagres slik utsettes verken for solbestråling eller fuktighet, og da opprettholdes brennverdien. Vi får samme mengde varme ut av denne veden som når vi fyrer med helt fersk ved. Men lagringsforholdene er altså avgjørende. Langtidslagring ute vil etter hvert kunne redusere vedkvaliteten. Spesielt hvis veden blir utsatt for gjentatt nedfuktning. Da oppstår lett mugg og sopp på vedkubbene, og vi får en vesentlig kvalitetsreduksjon. Brennverdien vil bli mindre sammenlignet med fersk ved. Men også når veden lagres tørt ute i flere år kan den reduseres i kvalitet. For når ubehandlet trevirke utsettes for sterkt solskinn, vil dette lyset bidra til nedbrytning av trevirket. Dette kan vi eksempelvis se på gamle, ubehandlede vegger på skogskoier, låver mm. Her kan den ytterste delene av trebordene være temmelig morkne, sjøl om de har vært godt beskyttet mot væte av takutspring. Forbrukere som har gode, innendørs lagringsmuligheter for ved trenger derfor ikke engste seg for å fylle opp vedboden om høsten. Dersom man ikke bruker opp all veden i løpet av vinteren, er den akkurat like god for bruk året etter, og svært mange år etter dette.